Deltagere og tidligere datainnsamlinger
Omlag 130 personer som i 1990-årene ble med i oppfølgingsundersøkelsen vår, der vi forsøker å finne ut hvordan ulike forhold rundt barn og unge påvirker deres utvikling. Prosjektet ble startet av Vibeke Moe og Kari Slinning v/Regionsenter for barn og unges psykiske helse, R-BUP Øst og Sør. Vi har siden fått nye prosjektmedarbeidere, professor Kristine B Walhovd, og Egil Nygaard, v/ Psykologisk Institutt, Universitet i Oslo. Mange barn fra ulike familier ble med i prosjektet, både barn uten spesielle risikofaktorer og barn som er blitt prenatal opioid- og polysubstanseksponert. Prosjektet er unikt i det å følge opp med så mange undersøkelser over flere stadier av livet. De første gangene du var med, var det foreldrene eller fosterforeldrene dine som svarte på spørreskjemaer, mens du selv har hjulpet oss med å svare på spørsmål og løse oppgaver for å måle blant annet konsentrasjon, oppmerksomhet og resonnering. En del av prosjektdeltagerne har også gitt oss genprøver og vært med på en MR-undersøkelse, der man tar bilder av hjernen. Fordi vi er interessert i å måle utvikling over tid, vil vi nå spørre deg om du som voksen ønsker å delta en gang til. Hensikten med studien er å få bedre forståelse av hva som kjennetegner nevrokognitiv utvikling over tid hos personer med ulike miljøfaktorer, det vil si hvordan kognitive evner som problemløsning, hukommelse og språk endrer seg gjennom barne- og ungdomsårene og inn i voksen alder, og hvordan dette henger sammen med utvikling av hjernen. Vi er opptatt av å forstå hvilke forhold som påvirker utviklingen, både av miljømessig og genetisk art.
Resulter fra tidligere studieperioder
Den forrige vurderingen, da deltagerne var 16-22 år gamle, viste at ungdommer som er blitt prenatal opioid-og polysubstanseksponert klarte seg relativt bra. Imidlertid var det betydelig variasjon innen gruppen. I gjennomsnitt presterte de prenatalt eksponerte ungdommene lavere enn kontrollgruppen på nevropsykologiske tester og hadde flere psykososiale og mentale helseproblemer enn kontrollgruppen.
Videre fant vi vedvarende forskjeller i kortikale trekk og lavere volum av flere hjerneområder sammenlignet med kontrollgruppen. Vi vet svært lite om de langsiktige konsekvensene av prenatal eksponering for nevrokognitiv og psykososial utvikling inn i voksenlivet, og dette prosjektet vil gi unik kunnskap på dette området. Siden disse deltagerne har blitt fulgt med regelmessige vurderinger fra fødsel gjennom ungdomstiden, representerer det en unik datasett. Frafallshastigheten i denne longitudinelle studien med en høyrisikogruppe er uvanlig lav.
Forskningspørsmål og hypoteser
Vi har som mål å undersøke om prenatal eksponering er assosiert med stabile forskjeller i hjerne-, kognitiv og psykososial funksjon gjennom alderen, eller om slik eksponering er assosiert med ulike utviklingstrajektorier.
-
En hypotese er at tilstedeværelsen/fraværet av prenatal opioid- og polysubstanseksponering vil forutsi cerebrale markører for hjernens utvikling, inkludert morfometriske og fibertraktkarakteristikker identifisert gjennom MRI-analyse, som vil være betydelige prediktorer og korrelater av kognitiv og atferdsmessig funksjon i voksen alder. Vår hypotese er at vi vil observere lignende effekter på hjernen i ulike aldre, fra tidlig utvikling gjennom ungdomstiden og inn i voksenlivet.
-
Disse forholdene kan påvirkes av/assosieres med andre variabler enn stoffeksponering i seg selv, som psykososiale faktorer (inkludert foreldre-barn-relasjoner), og kan også medieres av variasjoner i kandidatgener. Forskjellige modeller vil bli opprettet og testet i strukturell ligningsmodellering (SEM).
-
Markører for sentralnervesystemet fra tidligere MRI-skanninger vil bli brukt for å teste om det er mulig å identifisere trekk som over tid indikerer risiko for dårligere utvikling inn i voksenlivet. Kognitive og atferdsmessige målinger kan også brukes til dette formålet. Hvilke trekk i tidligere kognitiv, hjerne- og sosial utvikling er mest forutsigende for hjerne-, kognitiv- og psykososial funksjon i voksen alder?
Vi håper at dette kan bidra til intervensjoner og behandling i fremtiden. Mens prenatalt stoffeksponerte barn som gruppe har en økt vanskelighetsgrad, er det betydelig variasjon, og vi håper at dette prosjektet kan bidra til å forstå hvordan denne gruppen klarer seg i voksen alder og identifisere markører som kan bidra til å bestemme hvem som kan trenge ekstra tidlige intervensjoner.
Metoder
I denne studien vil vi benytte nevropsykologiske tester, intervjuer, spørreskjemaer og MRI-skanninger for å vurdere hjerneegenskaper hos prenatalt stoffeksponerte voksne sammenlignet med voksne uten slik biomedisinsk risiko. Gjennom MRI, inkludert T1-veid anatomiske skanninger, diffusjonstensoravbildning (DTI) og skanninger som er følsomme for hjerneaktivitet (BOLD fMRI), har vi som mål å undersøke kortikale og subkortikale egenskaper i forhold til risikoparametere og nevropsykologiske målinger.
Publikasjoner
Status for prosjektet
Deltagerne fra de tidligere bølgene vil bli kontaktet igjen fra februar 2024. Gruppen vi skal undersøke har nå nådd voksen alder (de er omtrent 26-32 år gamle).
Finansiering
Prosjektet har mottatt finansiering fra Verdensledende tiltak av Universitetet i Oslo.