Oppdaget forskjell hos tvillinger
Hjerneforsker med oppsiktsvekkende funn etter å ha studert tvillinger.
Stadig blir vi minnet om at det er viktig med trening og måtehold for å holde hjernen i form.
Men det er ikke bare ting vi som voksne gjør som er viktige faktorer i risiko for demens, sier Kristine Walhovd.
Svaret overrasket
I snart tre tiår har professoren i nevropsykologi ved Universitetet i Oslo studert hvordan hjernen utvikler seg.
Forskningen viser at hjernen er mindre formbar i voksen alder enn det vi får inntrykk av.
– Selv om vi kan lære oss ting hele livet, har vi begrenset kapasitet for å strukturelt endre hjernene våre som voksne, sier nevroforskeren.
– Forskjeller i kognitiv evne blant barneskoleelever vil gjenspeiles når de møtes når de er 70 år.
Hennes forskning er publisert i en rekke medisinske tidsskrifter, som National Library of Medicine, MedRxiv, og Communcations biology.
Paradoks
– For meg er det litt paradoksalt at vi bruker veldig masse ressurser på å forhindre sykdom i eldre år som jeg tror kanskje best forhindres tidlig.
For allerede tidlig i svangerskapet dannes sentralnervesystemet.
– Flere prosesser i utviklingen av sentralnervesystemet foregår utelukkende i fosterlivet, sier hun.
Vekt er en faktor
Når barn har ulik fødselsvekt, kan det dels skyldes forhold i fosterlivet.
Forskerne fant at variasjoner i fødselsvekt henger sammen med trekk ved hjernen hele livet.
Walhovd rekrutterte tvillinger fra det nasjonale tvillingregisteret. Også eneggede tvillinger har vanligvis har litt ulik vekt når de blir født.
Tvillinger ga svar
Hun fulgte 210 tvillinger i alderen 16–78 år.
Sammenhengen mellom fødselsvekt og forskjeller i hjernebarken viste igjen langt senere i livet i genetisk like tvillinger. Uansett om de var 20 eller 70 år.
– Tvillingene kunne drikke forskjellig mengde alkohol, ha forskjellig blodtrykk, fysisk aktivitet, og vekt som voksne, men ingenting av dette hadde mye å si for forskjellene i hjernen deres.
– Det som hadde noe å si, var forskjellene i fødselsvekt.
Dermed kan ikke forskjeller i hjernen uten videre tilskrives deres livsstil, forklarer hun.
Omfattende studier
Forskning, blant annet fra Harvard, viser at den relative forekomsten av demens i Vesten faller, mens fedme og til dels inaktivitet blant eldre øker.
Dermed leter forskere i Oslo etter andre forklaringer enn livsstil.
Dagens eldre, født etter krigen, har hatt et bedre utgangspunkt enn tidligere generasjoner, sannsynligvis helt fra start.
Generasjonsgevinst
– Utviklingen av hjernen i første del av livet har utrolig mye å si for helse og sykdom gjennom hele livet, sier Walhovd.
På Barn- og ungekongressen i Bergen understreket forskere og fagfolk viktigheten av barnas første leveår.
– De 1000 første dagene former psykisk og fysisk helse, sa forsker Kari Slinning ved RBUP Øst og Sør.
Mangedoblet risiko
– Miljøfaktorer som kan påvirke hjernen, som alkohol eller rusmidler, kan være forbundet med sju ganger så store forskjeller hvis eksponeringen skjer i fosterlivet og ikke i voksen alder, sier Walhovd.
Dermed har starten av livet stor betydning.
– Faktorer tidlig i livet har en sammenheng med risiko for demens. Hvor godt vi fungerer som barn, vår kognitive funksjon, kan forklare en andel av risikoen for demens, fortalte Walhovd en lydhør forsamling.
Foredragsholdernes tydelige budskap er at tidlig innsats i svangerskap og småbarnstid lønner seg resten av livet.
– Jeg ville satt mye inn på å trygge at barn og familier har gode vilkår. Det er utrolig mange år vi kan hente ut den gevinsten, hvis vi gjør det optimalt i starten.
Starten viktigst
– Det er en livslang effekt av for eksempel fødselsvekt på hjernen, sier Walhovd.
Det er langt fra bare hva vi gjør som voksne som har betydning.
– 11-åringers kognitive evner er til en viss grad prediktivt for demenssykdom i eldre år.
Etter foredraget utbrøt en av tilhørerne, Bjørn Brunborg, spontant;
– Jeg må ringe hjem til mamma og høre hva fødselsvekten min var!
Link til artikkel: Tvillinger ga hjerneforskere svar