Bakgrunn
Lifebrain har hatt en ny tilnærming til hjernestruktur, kognisjon og mental helse som skiller seg fundamentalt fra tidligere tilnærminger. Prosjektet har hatt et livsløpsperspektiv der målet er å forklare, forutse og forbedre kognitiv funksjon fra fødsel til alderdom. Vår kognitiv fungering påvirker alle aspekter av livet, og for å forstå helse og sykdomsutvikling i alle alder er det viktig å forstå hele livsløpet. Prosjektet undersøker både normalvariasjon, risikogrupper og sykdomsutvikling og tar utgangspunkt i fire prinsipper for hjernens livsløp og hva som regulerer utviklingen:
1. Hjernen endrer seg gjennom hele livet.
2. Det er store individuelle forskjeller, selv om det finnes noen alderstypiske trekk.
3. Faktorer tidlig i livet påvirker hjernen og våre mentale evner gjennom hele livsløpet.
4. Skillet mellom frisk og syk er for en del sykdommer dimensjonalt hvor skillelinjen er en gråsone. Det er gradering med hensyn til hvor frisk eller syk man er.
Resultater
Funnene støtter opp om noen etablerte sammenhenger, men utfordrer også noen prinsipper innenfor nevrovitenskap om livsløpsperspektivet på kognisjon.
To viktige budskap fra Lifebrain er at
-
det er avgjørende å unngå globale konklusjoner basert på selektive datasett (for eksempel fra spesifikke land, sosioøkonomiske bakgrunner, aldersgrupper, etc.), og
-
longitudinale data er avgjørende for å beskrive endringer (som ofte utfordrer konklusjoner basert på aldersrelaterte forskjeller i tverrsnittsdata).
Vi finner for eksempel at dårligere selv-rapport søvn henger sammen en viss økning i tap av hjernevev over tid, men forholdene er ikke sterke.
Vi har også fokusert mye på hvordan individuelle forskjeller i hjerneaktivitet henger sammen med hvor godt vi er i stand til å innkode, lagre og gjenhente minner, med andre ord det som utgjør god hukommelsesfunksjon. Vi ser at unge og eldre med god hukommelsesfunksjon bruker hjernen på samme måte når de lærer seg informasjonen, mens eldre med noe dårligere funksjon ikke viser det samme mønsteret av hjerneaktivitet som unge.
Fokus har også vært forholdet mellom hjerne, kognisjon og sosioøkonomiske faktorer, og hvordan disse varierer mellom ulike utvalg og land i Europa og USA. Vi finner bl.a. at assosiasjoner mellom sosioøkonomiske faktorer, hjerne og kognisjon ser ut til å etableres tidlig i livet, og at de varierer mye mellom de ulike kohortene vi har studert fra ulike land i Europa og USA. Blant annet er det forskjell i hjernestruktur mellom deltagere med høyere og lavere utdannelse, men forskjellene er stabile gjennom hele voksenlivet, slik at for eksempel hjerneendringer i aldring ikke påvirkes. Vi har også vist at forskjeller i hjernestruktur mellom eldre deltagere i betydelig grad skyldes innflytelser fra tidligere i livet, slik som fødselsvekt og genetisk variasjon, og i mindre grad forskjellig hjernealdring, dvs høyere eller lavere grad av endring over tid.
Vi har også vist at det er stabile forhold mellom generell kognitiv funksjon og hjernestruktur, at disse i hovedsak er stabile over tid, men at deltagere med høy funksjon viser tendenser til at hjernen endres mindre i høy alder enn deltagere med lavere funksjon.
Last ned Lifebrain-rapporten med viktige funn og lenker til viktige Lifebrain-publikasjoner.
Veien fremover
LCBC-databasen vil bli vedlikeholdt og utvidet med fremtidige datainnsamlingsbølger i kohortene. Analyser av LCBC-databasen vil fortsette, og eksterne samarbeidspartnere inviteres til å samarbeide. Forespørsler om bruk av data bør sendes til info@lifebrain.uio.no.
Finansiering
Horizon 2020 program grant nr. 732592.